Hva gjør man med en toåring, når de andre ungene i familien skal være med på skirenn?

Tja… Tar med akebrettet og lar ham leke med det, mens de andre går?  Tar med ski også til ham, og lar ham leke med dem? Eller melder også ham på skirennet, enda han aldri har hatt ski på beina før?

Ukuelig optimist som man er, gjør man det siste. Og det gikk…. ? Aldeles strålende! Sondre gir begrepet “å være født med ski på beina” en ny dimensjon. Rett nok holdt han mamma i hånda i unna- og motbakker, men ellers labbet han i veg hele kilometeren alene, uten å falle en eneste gang. Artig var det også!

Ski med i barnehagen imorra, det er bra sikkert!

28012010

Aaaaaaaller første gang med planker på beina. Plankekjøring!

28012010_003

Heiagjengen sto klar etter en fin kilometer. Artig til tusen!

(20 år mellom Bård Einar og Ole Marius (sjekk NA her.). 20 år mellom Ole Marius og Sondre Martin? :-) )

Haiti rører også oss

Posted by: admin in barn No Comments »

Det er for trasig å følge med det som skjer på Haiti, det er direkte hjerteskjærende med alle de barneskjebnene der borte, spesielt når vi har det så godt sjøl!

Det ville ungene gjøre noe med, og ikke var det vanskelig heller. Ørjan og Kirsti stekte vafler, og Maja satt på butikken og solgte vaflene. De gikk unna som varmt hvetebrød i tørt gress, ellerno. Folk betalte i dyre dommer for litt vafler, så i løpet av et par timer på tirsdag og onsdag, hadde vi fått inn nesten 2000,-.

Det må også nevnes at Maja også solgte en del sjøllagede smykker, som hun også fikk bra omsetning på.

Takk til alle som bidro!

226

Pengene forsvinner kjapt inni tellemaskina.

229

Høytidelig signering…

230

av det viktige dokument…

231

sånn at det er grundig bevist…

1750-til-haiti

at den respektable sum av kr 1750,- er oversendt Redd Barnas nødhjelpsarbeid på Haiti.

Våpenhvile?

Posted by: admin in Finnsetmoen gård No Comments »

Da var det på’n igjen…

Flere gange de siste par dagene har grinda stått åpen, og i dag filmet vi at de kom kjørende, åpna grinda, satte seg inn i bilen, kjørte gjennom, og videre. Ikke snakk om å lukke den igjen etter seg.

Vel, vi lukket den, sjølsagt, og det er mulig de fikk problemer med å komme seg tilbake igjen, for siden de ikke får vegen brøyta, kan den være glatt. Jeg har, i konfliktrådet, tilbudt meg å være behjelpelig ved fare for glatt føre, ved å åpne grinda på forhånd dersom de varsler at de skal opp og gjennom den, men det er nok ingen fare for at jeg må trø til sånn sett. De ble jo faktisk aggressive da jeg tilbød det.

Lurer på hva som skjer dersom jeg slår kjetting og hengelås på den, grinda?

Vi har hatt besøk i helga, av Olav Lillemo, en dyktig kar ang temaet gjeterhund.

Han hadde med seg flere hunder også, bl.a en god, gammel hann ved navn Tass, som har deltatt flere ganger i NM.

Vi gikk en tur på lørdag innover Finnset for å se om vi kunne lokalisere de siste rømlingene der. Vi fant dem dessverre ikke, men vi fant såpass til spor mm at vi kan si for sikkert at det dreier seg om kanskje fem dyr.

Dessverre fikk da ikke Tass vist seg noe spesielt fram, men Olav demonstrerte ham på flokken vår, og det var et imponerende skue. Det var snakk om bikkje med full kontroll!

Gleder oss til vi får se ham i skikkelig æksjn!

219

Tass. Elleve år gammel kar, med full kontroll!

Forøvrig fant vi disse omtalte Finnsetdyra et par dager seinere, hos Bjørn Tangen, så da var de gått over Finnsetfjellet (ikke rart vi ikke fant dem i helga da). Chappi klarte jobben, og gikk dem fast i et lite hjørne, to søyer med hvert sitt søyelam, alle nabo Kurt sine.

Jeg er litt ambivalent til denne vinteren.

På den ene sida skaper det meg merarbeid med dyra: Mer vassbæring og de trenger mer mat.

På den andre sida vil jeg heller ha det stabilt kaldt enn den dere vandringa like over og under null, som skaper holke, mørke og møkkete, våte og glatte uteforhold!

Det er ihvertfall ingen tvil om hva ungene foretrekker!

09012010

09012010_001

09012010_003

10012010_006

10012010_005

10012010_002

10012010_004

10012010

10012010_011

Vi holder på å fryse fast. Siden noen dager før jul har det vært stabilt iskaldt; det har vært jevnt under ti blå hele tiden, de siste dagene stort sett under 15 (og det er KALDT, her, ute i havgapet!!), men heldigvis har vinden som var særdeles merkbar i juledagene løyet, så nå er det stille og fint. Det merkes også godt at dagene er blitt lengre; det er snakk om tre kvarter lengre dager siden vintersolverv. I tillegg er det fantastisk flotte solnedganger, nå, med dette stabile høgtrykket.

Kulda gjør ikke oss mennesker noe, det er bare å kle godt på seg, men sauene trenger mye høy for å holde varmen. De som kom fra øyene har felt dårlig, så de kunne trenge til litt hjelp for å få fellen i orden, men jeg vil ikke herje og stresse dem nå som det er så kaldt. Da trenger de heller å spare på energien.

Da er vi gått inn i et nytt år, og det har startet bra! Vi har fint, stabilt (men kaldt) vintervær, saueholdet er nesten der jeg vil ha det, altså godt på stell, jeg har masse fôr til dyra, bestillinger på skinn, slekt og venner på besøk som gir meg en hjelpende hånd der det trengs, har lagret litt overskudd og ser fram til å begynne med en del store prosjekter, i det hele tatt: Ting er på opptur.

Kan ikke be om mer, kan man vel?

21122009_002

Leka badet i vintersol.