Egentlig ikke det minste merkelig at folk syns Ytre Namdal er eksotisk. Her har vi elg i hagen, rev på tunet, ørna svever rundt hodene våre når vi er på øyene (og fanger småbarn, hvis du vil tro DEN historia), minken sniker rundt hønsegården, harene hopper opp vegen foran bilene,  vi må bremse for ikke å kjøre på et kull storfuglunger som krysser vegen, rådyrene følger omtrent etter oss i skogen, hønsehauken banker på verandadøra, storkobben hopper omtrent oppi båten når vi er på sjøen, nise og spekkhogger befinner seg helt oppe i fjæresteinene, oteren smyger mellom bilhjulene, gaupa tasser gørrstille mellom trestammene…

Leste et sted at “Paradis må man besøke, man kan ikke bo i det”.    Det lyder riktig, men er det ikke. Vi bor i det.

solnedgang-26-mai-09